... på døgnet er utvilsomt tidlig på morgenen. De eldre snakker om den blå timen... timen mellom dag og kveld/natt. Skumringstimen. Da satt de seg ned og roet ned etter endt dag i arbeide. Jeg har min blå time på morgenen. Da sitter jeg for meg selv i sofan med Mac´en i fanget og en eller to bikkjer siden av meg. Freden er fullkommen, alt er stille og dagslyset siver langsomt innover. Jeg har ikke på annet lys enn det som kommer fra skjermen, så oppvåkningen er optimal ;o)
Hvis jeg hører at min kjære ved en feiltagelse (han liker ikke spes godt å stå opp tidlig) er i ferd med å stå opp, så forter jeg meg opp med en kaffekopp til han, for da blir han værende i sengen enda en halvtime. Jeg hater å bli forstyrret på morgenen - da kan selv et hei være mas ;o))))
Jeg tar vare på denne rutinen uansett hvor jeg er. Jeg er egentlig et utpreget B-menneske med en voldsom lakenskrekk - jeg kommer meg aldri i seng før i 1-2 tiden, men står som regel opp i 5-6 tiden, både for å få ha morgenen i fred og fordi jeg faktisk ofte våkner da. Og om vi er på ferie, feks i sydligere deler av verden, så er jeg fremdeles tidlig oppe og går ut og ser på solen stå opp fra havet. Så er det et lite morgenbad før jeg ordner frokost til resten av de som er med. Og innen de har kommet seg ut av sengene, så ligger jeg på stranden - Mmmm, max utnyttelse av dagene det.
Det heter seg at man trenger mindre søvn når man blir eldre, og det kan nok stemme for mitt vedkommende i hvert fall.. for jeg kan gå mange dager i strekk med bare noen timer i døgnet. Og det er totally wordt it - jeg har jo så mye jeg vil ha gjort!
"Ikke planlegg hva du skal gjøre etterpå når du holder på nå! - da løper livet fra deg og plutselig en dag stopper du opp og lurer på når du egentlig gjorde alt du planla"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar