De ytre tingene påvirker oss, de får oss glade, slitne, redde, lykkelige osv. Dessverre får de oss også til å slutte med ting, såsom å trene, spise riktig, ta telefonen, minske kontakt med venner, bli utad still men innad veldig trist osv.
Alt dette stemmer selvfølelig ikke alltid, man faller ikke så langt ned hver gang. Men jeg har vært litt der en stund nå. Det har skjedd mye rundt meg som har gjort hverdagen min vanskeligere. Og jeg brukte litt tid på å orke å ta den tilbake. Men nå nærmer jeg meg da. Første steget er og orke. De siste ukene har jeg forbannet meg selv fordi jeg ikke har tatt tak i meg selv. Litt sånn "dra deg opp for fan" Jeg kunne ikke ha gjort det i begynnelsen av perioden, for det hadde ikke vært "snilt" Jeg har veldig liten sans for at folk som sliter seriøst, får beskjed om at "Nå må du dra deg opp da" Det er jo ikke så enkelt. Det er ikke sånn at folk som sliter er sutrekopper og de andre er tøffinger. Det er for enkelt. Og til de som føler seg sterke og tidevis syntes at folk er sutrekopper, nyt det da - for det kan fort gå over! Jeg var også en tøffing!!! Jeg var så tøff så lenge at jeg nå har blitt en som sliter... Men jeg tror ikke jeg har blitt en sutrer for det.
Sånn kort må jeg jo også være enig at det er mange "sutrere" også. For det kan være greit og kunne unnskylde alt med at man "sliter", spise antidepressiva og slippe de store svingningene, eller enda verre, gå på beroligende som fjerner en helt etter en stund. Og noen blir der også. Det finnes mange gode ektefeller og familie/venner der ute som lar dem bli der.
Når jeg sliter så syntes det nok ikke så godt for de fleste. Jeg gjør mitt jobb i stallen, rir de hestene jeg skal, holder på med mine hunder osv. Men de som kjenner meg godt merker det godt. Jeg orker ikke snakke noe særlig i telefonen, sender helder meldinger, jeg sover en time eller to på dagen (det er veldig slitsomt å slite..), jeg spiser ujevnt (og mye dritt) sover dårlig på natten og er generelt sett mer stille. Og selvom jeg gjør det jeg skal så gjør jeg likevel langt mindre enn hva jeg pleier. Jeg har ikke så stor motivasjon så jeg dropper fort ut av treninger. Men til gjengjeld blir jeg nok noe flinkere til å gå for meg selv på tur med en hund eller to.
Jeg var på første trening i går etter et par uker av ... Oh my God... not good!!! Opp på tredemøllen, begynte å gå - følte at knærne mine ikke hadde noe smøring og at de bare satt sånn løselig sammen. Noe av grunnen er at denne rundens "slit" skyldes bla at jeg har hatt mye vondt fra nakken, ergo har jeg blitt stivere og tregere - samt at jeg går med en nesten kronisk hodepine som følge av dette.. Så tredemøllen var en av mine utfordriger for meg selv til å komme i gang igjen. 3 min gå... sliiiit, økte stigningen til 15 og la tempoet på rundt 6, holdt meg fast og ... sliiiiit!!! Tenkte på Armstrong og Grete Waitz og deres tilbakeklatring fra sykdom - de gikk og de gikk... i stigning!!! Jeg satt som mål å nå 1 km med 100 kal, deretter økte jeg til 2 og så tilslutt 3. Lettere å fokusere på noe annet enn klokken.
Etter 10 min la jeg meg på 3 i stigning og 8 i tempo og løp i skrekkelige 10 min ;o) Prøvde å fokusere på musikken.. dunk, 1.. dunk, 2.. dunk 1... dunk 2. Etterhvert fungerte det - løp uten å tenke, fulgte bare rytmen. De neste 15 min tok jeg med sterk klatring og roligere tempo. Så 3-4 min med flat vei og 10 i tempo før jeg avsluttet det hele med 5-10 min "tur-gange" mens jeg snakket med min venninne som også var med. Yesss! Fullført! Og de forskjellige vondtene var hverken blitt bedre eller verre ;o)
Avsluttet med sol og kaffe.
Fikk litt baksmell senere på dagen, veldig sliten og veldig au, men etter 1 time på sofan så var det lettere igjen. På ettermiddag/kveld var det å kjøre en tur med hestene opp på en travbane i nærhet, der får vi lov til å ri og det er fin trening for dem.
I dag skal jeg til legen og høre mer om hva som kan gjøres med nakken min, jeg er litt lei av å ha mye vondt, lei av å spise smertestillende hver dag og veldig lei av at det er en av de ytre påvirkningene som gjør at jeg havner nede i "slitedalen" Men i morgen skal jeg trene igjen!!!
"Som hovedrolleinnehaver i mitt eget liv, er jeg også nødt til å ta regien"
